Det er mange måter å lete etter olje på. I Norge har vi forbedret denne teknologien i løpet av våre 50 år siden Ekofisk åpnet i 1969. Her gjennomgår vi de mest vanlige metodene til hvordan søking etter olje og gass blir utført.
Synlige tegn
Som oftest er ikke søkene etter olje og gass bare leting etter tegn som er synlige. Men om disse tegnene blir funnet i løpet av andre søk, kan de være av stor verdi. Mange oljefelt og naturlige gassforekomster kan ha små lekkasjer som er mulig å oppdage. Små kratre skapt av gass som flyter til overflaten, 
kan også være tegn som er mulig å observere. Olje- og gass-søk ville vært veldig trege og omfattende hvis dette var det eneste vi kunne gå ut ifra. Heldigvis er det en del andre ting som vi kan ta i bruk, men dette krever sofistikert teknologi og avanserte IT-løsninger.
Geofysiske undersøkelser
Det er via geofysikk at vi virkelig kan være effektive i våre søk etter olje og gass. Det finnes flere metoder for å finne geofysiske data, som gravitasjonsundersøkelser, magnetiske undersøkelser og seismiske undersøkelser. Disse blir ofte brukt sammen for å styrke hverandre, og for at vi skal bli sikrere på om det faktisk er en forekomst av olje eller gass i et område.
Gravitasjonsundersøkelser benytter seg av veldig presise gravimetere som måler tyngdekraften ned til ufattelig små desimaler. Via disse dataene kan man få en idé om det er store områder i berggrunnen som har hulrom fylt med gass eller olje.
Magnetiske undersøkelser via et magnetometer (som bygger på samme konsept som et kompass) kan måle endringer og variasjoner i magnetfelt til et veldig lokalt nivå. Dette kan si oss noe om metallinnholdige bergarter, som igjen kan bli puttet i sammenhenger dersom olje og gass har en høy eller lav sannsynlighet for å forekomme nær disse bergartene.
Seismiske undersøkelser er ganske lik ekkolodd: en sjokkbølge blir sendt ut, som så reflekteres av havbunnen. Tiden det tar for bølgen å returnere kan bli brukt til å lage punkter på havbunnen når vi vet hvor fort sjokkbølgen beveger seg. Med avanserte dataprogrammer kan vi få mange nok punkter til å kunne skape en 3D-modell av havbunnen. Former og strukturer i bunnen kan gi oss flere anelser om hvor det er mest sannsynlig for olje og gass å opptre. Sammen med de andre undersøkelsene kan vi da ha en ganske god idé om hvor oljen og gassen er.